Søke i kirkebøker: slik finner du dåpen og foreldrene
Slik søker du i kirkebøkene på Digitalarkivet, finner dåpen og foreldrene og sjekker at treffet er riktig person. Med en dåp fra Gran som eksempel.
Av Heimkin · Oppdatert 23. oktober 202617 min lesing

Om dette bildet
På vei hjem fra barnedåp i Hardanger, rundt 1884. Foto: Axel Lindahl, Nasjonalbiblioteket. Allemannseie.
I denne artikkelen
Skriver du inn hele navnet og fødselsåret når du søker etter en dåp, får du som regel ingenting, for barnet har bare fornavn i dåpen. Her viser vi hvordan du finner dåpen og foreldrene likevel, og hvordan du ser at det er riktig person. Du begynner her:
Søk i fødte og døpte på Digitalarkivet (åpnes i en ny fane)digitalarkivet.no
Søket ligger åpent på Digitalarkivet, og du trenger ikke logge inn. Du søker i hele landet til du velger et sted under «Geografi». Fra 1812 skulle dåpen ha med både fødselsdatoen og begge foreldrene. I de eldste bøkene står ofte bare faren, unntatt når barnet ble født utenfor ekteskap.
Søket har en hake: det finner bare bøker som noen har skrevet av til tekst, og ikke alle er det. Til gjengjeld er de aller fleste bøkene skannet. Finner du ikke personen i søket, kan du bla i bildene av sidene.
Er du helt ny i slektsforskning, kan du begynne med guiden om slektsforskning. Der ser du hvilke kilder som finnes, og i hvilken rekkefølge du bruker dem.
Hva skal du fylle ut?
Vi tar en gutt fra Gran på Hadeland. Han het Guttorm, ble døpt første juledag 1864, og i senere kilder heter han Guttorm Pedersen. Vi skrev inn alt vi visste: fornavnet Guttorm, etternavnet Pedersen og fødselsåret 1864. Ingen treff.
Det føles feil å la etternavnet stå tomt. Gjør det likevel. I dåpen har barnet ikke noe etternavn, bare «Guttorm». Pedersen er farsnavnet, laget av navnet til faren, Peder Hansen.
Skriv derfor bare fornavnet, og velg «barn» under «Rolle». Rolle-feltet er lett å overse, men uten det blir treffene mange flere, for far, mor og hver fadder har sin egen rad. I Gran ble 298 barn døpt i 1865. Uten rolle får du 2 370 rader for Gran i 1865.
Skjemaet har mange felt, men fire holder. Vi prøvde bare Guttorm, med rollen barn og året 1864, og krysset av for ett av sognene i Gran prestegjeld under «Geografi». Ett treff, og det var ham. Uten sted, men med «Fødselsår» 1864, ble det 12 treff i hele landet. Stedet sparer deg for mye lesing.
Stedet er lett å ta feil av. I et prestegjeld kunne presten føre én bok for alle kirkene, eller én bok for hver kirke. I 1864 hadde Gran prestegjeld én bok for Gran, Brandbu og Tingelstad, så det spiller ingen rolle hvilket av de tre sognene du krysser av. I 1883 hadde hver kirke sin egen bok, og da ser du bare dåpene fra den kirken du krysser av. Er du usikker, kryss av alle sognene i prestegjeldet.
Får du ingen treff?
Får du null treff, ikke fjern stedet og året ennå. Prøv andre skrivemåter av navnet først.
Variantsøket er slått på fra start, og det regner mange skrivemåter som samme navn, for eksempel Katrine og Kathrine. La det stå på. Men det tar ikke alt. Kari, Karen og Karine regnes som tre navn, og Goro og Guro som to.
Vi fikk selv 0 treff på en Guttorm som ble døpt i Gran i 1861. Vi hadde rollen barn, Gran og 1861, og vi prøvde med variantsøket både på og av. Fortsatt ingenting. Da vi leste avskriften, så vi hvorfor: den har «Guttorn», med n. I boken står det «Guttorm». Den som skrev av boken, har skrevet n i stedet for m, og variantsøket regner ikke Guttorn og Guttorm som samme navn. Gut* finner ham, og det gjør Guttorm~1 også.
Tegnene er forklart på Digitalarkivets side om søk med spesialtegn (åpnes i en ny fane):
Lærer du bare ett av tegnene, bør det være stjernen. Bruker du den, råder Digitalarkivet deg til å skru av variantsøket. Avskriften har forkortelsene akkurat som de står i boken. I Guttorms dåp heter to av fadderne «Ole Johns.» og «Ole Chrstphs.».
Når boken ikke er søkbar
Et tomt søk kan også bety at boken ikke er søkbar. Her stopper mange søk, men bildene av sidene er som regel bare å åpne.
Noen ganger er bare en del av en bok søkbar. Kirkeboken for Luster fra 1803 til 1821 er skrevet av for dåpene fra 1803 til 1814. For årene fra 1815 til 1820 gir søket ingen barn i det hele tatt, selv om du kan bla i hele boken.
Bildene har likevel dåper fra de årene. Under 24. mai 1818, i Dale kirke, står det: «Jan (9 d.gl.) af Anders Jansen og Ingebor Oli d. Talsette». Det er Jan, ni dager gammel (d.gl. betyr dage gammel). Søket finner ham ikke, men på bildet av siden (åpnes i en ny fane) står han. Dåpene står der blandet med begravelser og andre kirkelige handlinger, søndag for søndag, og de er merket «døbt» i margen.
Slik finner du ut om en bok er søkbar:
- Søk på sognet og ett år, uten navn, bare med rollen barn. Det er den raskeste testen. Får du ingen treff, prøv året før og året etter.
- Åpne kildesiden for boken. Du kommer dit fra personsiden til hvem som helst i boken, eller gjennom Finn kilde (åpnes i en ny fane). Kildesiden for Luster-boken (åpnes i en ny fane) viser at dåpene er søkbare fra 1803 til 1814, mens boken går til 1821.
Et tomt søk betyr heller ikke alltid at boken mangler. Søker du på Vågsøy, får du ingen dåp fra 1845 til 1857. Men boken som dekker hele prestegjeldet, er søkbar for de årene, og den ligger under sognet Selje (Hove). Kryss av alle sognene i prestegjeldet før du gir opp.
Er boken ikke søkbar, må du bla i bildene. Gå til Søk etter skanna kirkebøker (åpnes i en ny fane), og fyll bare ut sognet og listetypen, for eksempel Fødte og døpte. Det er Digitalarkivets eget råd. Fyller du ut år også, får du alle bøkene som dekker minst ett av årene. Under «Innhold» har de fleste bøkene en knapp for hvert år i hver liste. Knappen viser sidetallet, for eksempel «1829 (s. 2)».
Nyere bøker
Dåp fra 1930 og senere er sperret i 100 år. Søket har nesten ingen dåp fra 1927 til 1929, selv om sidene er åpne. For de årene må du bla i bildene.
Siden oktober 2024 legger Nasjonalarkivet ut skannede kirkebøker uten innholdsside og uten at personene er lagt inn i søket. Det er en midlertidig ordning, men den har en følge: en slik bok kan være stengt helt til det er gått 100 år fra bokens siste år. Kirkeboken for Dale i Luster, fra 1887 til 1939, er stengt til 1. januar 2040. Det gjelder også dåpene fra før 1930, som ellers er åpne. Trenger du en dåp fra 1930 eller senere, kan du be Nasjonalarkivet om opplysningen.
Søk på barnet og faren samtidig
Kjenner du faren, er dette det beste grepet i guiden: ta ham med i søket. Du gjør det i Personsøk på Digitalarkivet (åpnes i en ny fane), det detaljerte søket. Der kan du legge inn en relatert person ved siden av den du leter etter.
For Guttorm la vi inn Guttorm som fornavn med rollen barn, Peder Hansen som relatert person og årene fra 1860 til 1866, og valgte bare fødte og døpte. Uten faren hadde søket gitt 274 treff. Med faren ble det 2, i hele landet. Det var to gutter, begge sønner av Peder Hansen og Goro Hansdatter på Bjørgeeiet i Gran. To Guttorm med de samme foreldrene.
To treff med samme foreldre
Har to treff de samme foreldrene, kan det være to barn eller samme barn to ganger. Datoene viser hvilket. Er alt likt, er det som regel den samme dåpen, ført i to bøker. Fra 1812 skulle nemlig klokkeren føre en egen kopi av kirkeboken. Prestens bok heter ministerialbok, og klokkerens kopi heter klokkerbok. De to skulle aldri ligge under samme tak, så den ene var i behold hvis den andre brant. Er begge bøkene skrevet av, finner du den samme dåpen to ganger.
Hos Guttorm er datoene ulike, så det er to gutter. Den ene ble døpt 16. august 1863, den andre 25. desember 1864.
Her er dåpen fra 1864 (åpnes i en ny fane) slik den står i kirkeboken, som nr. 276 på side 286 og 287:
| Kolonne | Står i boken | Hva det betyr |
|---|---|---|
| Fødselsdag | 15 Dc. | født 15. desember 1864 |
| Daabsdag | 25 Dc. | døpt første juledag, som var en søndag |
| Barnets Navn | Guttorm | bare fornavnet |
| Ægte eller uægte | et tegn for «som over», altså ægte | foreldrene var gift |
| Forældrene | Hmd Peder Hansen Bjørgeeiet, Goro Hansdtr | faren Peder Hansen, husmann (Hmd) på Bjørgeeiet, og moren Goro Hansdatter |
På bildet er forkortelsen foran Peder Hansen vanskelig å skille fra «Gmd.». I folketellingen 1865 står han som «Husmand med Jord», så husmann stemmer.
Guttorm var altså ti dager gammel da han ble døpt. Alle dåpene på dette oppslaget er på søndager, for barna ble døpt når det var gudstjeneste, flere om gangen. Les hele oppslaget, ikke bare linjen din. Øverst i utsnittet står Andreas, født 25. mars 1863 og døpt samme juledag, nesten to år gammel. Søker du på «Fødselsår» 1864, kommer ikke han med. Med «År» 1864 finner du ham.
Så var det den første Guttorm, han som ble født 9. august 1863. Han ble ikke gammel. Blant døde og begravede i Gran står en Guttorm Pedersen (åpnes i en ny fane) som døde 7. februar 1864 og ble begravet 11. februar. Avskriften har verken alder eller bosted, så den sier ikke hvilken Guttorm det er. Klikker du på «Skannet» på siden for begravelsen, åpnes bildet av boken på riktig side. Der står alderen, «½», og bostedet, «Bjørgeeiet». Det passer med gutten fra august 1863. Han var et halvt år gammel. Ti måneder senere ble en ny gutt født, og han fikk samme navn.
Derfor lønner det seg å sjekke begravelseslisten før du går videre med en dåp. Åpne bildet på samme måte for hvert treff du vil bygge videre på. Avskriften kan mangle kolonner, og den kan ha feil. Er knappen «Skannet» grå, har avskriften ingen lenke til bildet. Da finner du siden selv med sidetallet, under «Innhold» i boken.
Hvordan vet du hvem som er hvem?
Nå har vi to gutter med samme navn og samme foreldre, og bare den ene er den vi leter etter. Er du i tvil om hvilket barn som er ditt, er folketellingen stedet å sjekke. Tellingsdagen i 1865 var 31. desember, og dette er familien på Markestuen (åpnes i en ny fane):
| I tellingen | Alder | Født ifølge kirkebøkene |
|---|---|---|
| Peder Hansen, husfar, «Husmand med Jord» | 49 | 5. juli 1817 |
| Goro Hansdatter, kone | 42 | 1825 |
| Hans, sønn | 6 | 20. mars 1860 |
| Else, datter | 13 | 6. august 1853 |
| Guttorm, sønn | 2 | 15. desember 1864 |
| Karen, datter | 10 | 24. desember 1856 |
Der er han, med foreldrene, to søstre og en bror. Alderen avgjør hvilken Guttorm det er. I 1865 er alderen den man blir ved neste fødselsdag, og kolonnen heter «Alder, det løbende Alders-aar iberegnet». Guttorm var ett år gammel på tellingsdagen og står med 2, og Peder og de andre barna passer på samme måte. Storebroren fra august 1863 ville ha stått med 3, og han er ikke med. Det stemmer jo, for han var død. Bare Goro skurrer: med fødselsåret 1825 skulle hun stått med 41, ikke 42. Det endrer ikke noe, for resten av husstanden passer så godt.
I 1875 bor Peder, Goro og Guttorm på Bjørgemarken. Der har Guttorm fødselsår 1865. Det står slik på originalen også, så det er ikke avskriften som tar feil. Stol på kirkeboken for datoen, og bruk tellingene til å plassere familien.
Plassen har mange navn i disse kildene: Bjørgeeiet i kirkeboken, Markestuen i 1865, Bjørgemarken i 1875 og bare Bjørge da Guttorm flyttet i 1886. Det er gårdsnavnet som går igjen. Likevel får du 0 treff hvis du søker på Peder Hansen med bosted Bjørge* i tellingen fra 1865. Søk på navnene, og bruk stedet bare til å sjekke treffene. Flere grep for å skille husstander med like navn finner du i guiden om folketellingen 1910.
Alle som het Guttorm Pedersen
Guttorm Pedersen var ikke noe sjeldent navn i Gran. Det ser du hvis du skriver det rett inn i fritekstsøket på Digitalarkivet (åpnes i en ny fane) og velger Gran og Brandbu og årene 1864 og 1865. Vi fikk 591 treff fra alle slags kilder, for søket tar med alle som har ett av ordene. Den riktige dåpen kom som nummer ni.
Foran den kom blant andre gårdbrukeren på Bjørge. Han het også Guttorm Pedersen og var født i 1826, og han står to husstander lenger ned på samme side i 1865-tellingen. På Bakkehoug bodde enda en Guttorm Pedersen, fire år i 1865. Også faren hans het Peder og var husmann. Moren het Gudbjør Nielsdatter, så det er en annen familie.
Det som skiller Guttorm på Markestuen fra de andre, er at begge foreldrene stemmer, at plassen under Bjørge går igjen, at alderen i 1865 passer med dåpen i desember 1864, og at storebroren med samme navn var død før Guttorm ble født.
Klarer du ikke å lese den gotiske håndskriften?
Før eller siden kommer du til et ord du ikke får tak i. Fram til siste halvdel av 1800-tallet er kirkebøkene som oftest skrevet med gotisk håndskrift. De to bøkene vi brukte fra 1864 og 1883, har trykte kolonner og en håndskrift som er grei å lese. Bøkene fra 1810- og 1820-årene var tyngre.
Det beste grepet er å finne den samme bokstaven i et ord du kan lese, på samme side. Les også dåpene til søsknene, for der står de samme navnene flere ganger. I Luster-boken kunne den store bokstaven i «Jan» like gjerne vært lest som D. Se på andre navn på samme side som du vet begynner på J eller D, og sammenlign.
Digitalarkivets side om gammel håndskrift (åpnes i en ny fane) lenker til et kurs i gotisk håndskrift fra Universitetet i Bergen og Nasjonalarkivet. Står du fast på et ord, kan du spørre i forumet Hjelp til skrifttyding (åpnes i en ny fane). Der hjelper brukerne hverandre, og Nasjonalarkivet svarer ikke selv.
Når og hvor giftet foreldrene seg?
Dåpen gir deg foreldrenes navn. Da er vielsen neste steg, og den leter du etter i brudens sogn først. Ifølge folketellingen 1865 var Goro født i Jevnaker prestegjeld, og det var i Jevnaker de giftet seg. Søker du i Gran, der Peder kom fra, finner du en Peder Hansen som giftet seg i 1846. Navn og år stemmer, men han er født i 1799. Det er ikke vår Peder.
Søk på den av de to som har det sjeldneste navnet. Peder Hansen som brudgom i 1846 gir 49 treff i hele landet. Goro Hansd* som brud samme år gir ett, og det er vielsen 19. desember 1846 (åpnes i en ny fane). Stjernen tar med Hansdatter, Hansdtr. og Hansd.
I vielsen står også alder og hjemsted. Peder er 29 år og fra Bjørgeeje, og faren hans heter Hans Guttormsen. Goro er 21 og fra Haagenstad, og faren hennes heter Hans Hansen. Med farens navn og fødselsåret kan du lete etter hver sin dåp.
Foreldrenes dåp: ministerialbok og klokkerbok
Vi fant Peders dåp i begge bøkene. Han ble født 5. juli 1817 og døpt 12. juli i Gran, sønn av Hans Guttormsen på BjørgeEjet. Moren heter ikke det samme i de to: i avskriften av ministerialboken (åpnes i en ny fane) er hun «Kari Poulsdtr», i avskriften av klokkerboken (åpnes i en ny fane) «Thore Poulsdtr.». Begge avskriftene følger bildet, så det er bøkene som er uenige.
Når to kopier er uenige, hjelper det å se på søsknene. Hans Guttormsen på Bjørgeeiet fikk fem andre barn døpt fra 1812 til 1826, og der heter moren Kari hver gang. Det er nok Kari som er riktig.
Goros dåp er mindre sikker. Også her er bøkene uenige, denne gangen om navnet hennes: i avskriften av ministerialboken heter hun Goro, i klokkerboken Guro.
Den beste kandidaten er en datter av Hans Hansen og Kari Eriksdatter, født 3. september 1825 og døpt dagen etter «i Lunder», altså i Lunner kirke, som hørte til Jevnaker prestegjeld.
Et søk på Goro som barn i Jevnaker i 1825 gir 7 treff, og bare ett av dem er datter av Hans Hansen. Skifter navnet fra bok til bok, søk heller på faren. Skriv G* som fornavn og Hans Hansen som relatert person i Personsøk, i Jevnaker i 1825. Da får du 2 treff, ett i hver bok.
Farens navn, gården og fødselsåret stemmer med vielsen. Men vi har ikke funnet noen kilde som knytter dåpen og vielsen direkte til hverandre.
Søsknene
Vil du ha søsknene, kan du søke på faren eller moren med rollen far eller mor, og gjerne gården. Det går raskere med knappen «HBR» (Historisk befolkningsregister) på personsiden. Den åpner histreg.no, som samler kildene om én person. Der står Peder Hansen som far til seks døpte barn: Else 1853, Karen 1857, Hans 1860, Guttorm 1863, Guttorm 1864 og Petra 1869. Da vi sjekket, i oktober 2026, var han ikke koblet til vielsen, til sin egen dåp eller til tellingene. Histreg skriver selv at omtrent ni av ti koblinger er laget maskinelt. Bruk listen som et spor, og åpne hver dåp selv.
Hva skjedde med Guttorm?
Kirkebøkene følger ham et stykke til. Den 21. april 1886 står «Gutorm Peders», ugift, fra Bjørge, født 1864, i listen over utflyttede fra Gran. Han flyttet til «Amerika». Ni dager senere står en Guttorm Pedersen fra Gran, 21 år og skomaker, i utvandrerlistene fra Kristiania, med avreise 30. april og Sioux City som mål. Mest sannsynlig er det ham: en ung skomaker fra Gran på vei til Amerika. Navn, sted og år passer, men ingen av listene nevner faren, så vi kan ikke bevise det.
Begynn med den du leter etter selv: bare fornavnet, rollen barn, ett år og prestegjeldet. Kommer det ingenting, sett en stjerne etter de første bokstavene i fornavnet. Åpne bildet av siden før du bygger videre, for avskriften kan ha feil.
Vil du slippe å gjøre søkene selv, kan du spørre AI-assistenten i Heimkin. Skriv det du vet: navn, omtrent år og sted, gjerne foreldrenes navn hvis du har dem. Den søker i de samme kirkebøkene og folketellingene på Digitalarkivet og lenker til hver kilde, så du kan åpne den og se selv. Den leser avskriftene, ikke håndskriften, så en bok som bare er skannet, må du fortsatt bla i selv. Det er gratis å prøve, og du trenger ikke legge inn kort.
Kjenner du noen som driver med slektsforskning? Send dem artikkelen.
