Hopp til innholdet
Blogg

Folketellingen 1910: slik finner du familien din

Søk i folketellingen 1910 på Digitalarkivet, og finn ut hvilken familie som er din når flere har samme navn. Med et ekte eksempel fra Soknedal.

Av Heimkin · Oppdatert 23. oktober 202615 min lesing

To menn, en gutt med skyggelue og en kvinne i forkle står på en hvit veranda med utskåret rekkverk. Foran dem sitter en stor hund.
Om dette bildet

Thorstein Lund, sønnen Erling, en ukjent mann og Kari Lund på verandaen på Fossumsmoen i Soknedal. Bildet ble sendt som julekort i 1915. Ukjent fotograf, Åsen Museum og Historielag. CC BY 2.0.

I denne artikkelen
  1. Slik kommer du i gang
  2. Hvilken Ole Olsen er den riktige?
  3. Får du ingen treff?
  4. Hvorfor står han to ganger?
  5. Navnebroren som er ni dager yngre
  6. Stemmer det med andre kilder?
  7. Og hvem var foreldrene?

Et vanlig navn kan gi tusenvis av treff i folketellingen 1910. Men her står full fødselsdato på alle, også voksne, og med den kan du skille folk med samme navn. Du søker i hele landet, gratis og uten å logge inn:

Søk i folketellingen 1910 på Digitalarkivet (åpnes i en ny fane)digitalarkivet.no

Tellingen ble tatt 1. desember 1910. I 1900-tellingen har voksne bare fødselsår, så der har du mindre å skille dem på. Kan du velge, begynn med 1910 og gå bakover derfra.

Er du helt ny i slektsforskning, kan du begynne med guiden om slektsforskning. Den viser hva du gjør før det første søket, og hvordan du går bakover derfra.

Slik kommer du i gang

Skjemaet har mange felt, og du trenger få. Begynn slik:

  1. Skriv fornavn og etternavn. La «Skru av variantsøk» stå uten kryss, så får du med andre skrivemåter av navnet, som Olsen og Olssen.
  2. Skriv fødselsåret i feltet «Fødselsdato». Navnet på feltet er misvisende: året alene holder. Har du hele datoen, skriv året først: 1875-12-21. Skriver du 21.12.1875, får du ingen treff.
  3. Blir det for mange treff, og det blir det nok, legg til sted: velg landsdel, fylke og kommune under «Geografi».
  4. Klikk på navnet. Under «Beboere» ser du hele husholdningen, med fødselsdato, fødested og rolle i familien.

I byene ser treffene annerledes ut. Der står det en gateadresse i stedet for en gård, og ett treff kan føre deg til en hel bygård: Majorstuveien 28 i Kristiania hadde 15 leiligheter og 77 bosatte. Gå videre fra bygården til riktig leilighet, så får du bare den ene husholdningen.

En bygård på Majorstuen i Kristiania, 1908. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket (åpnes i en ny fane). Allemannseie.

Hvilken Ole Olsen er den riktige?

Vi tok et ekte søk med et vanlig navn: Ole Olsen, født 1875 i Soknedal i Sør-Trøndelag. Navnet alene gir ingenting å gå på. Vi la til det vi visste, ett felt om gangen:

Seks treff kan vi lese gjennom. Det viste seg å være fem menn, og én av dem står der to ganger:

Navn i tellingenFødtGårdKone og barn
Ole Olssen3. mars 1875AashaugenAnna Haldosdatter; Signe, Kari, Kristine, Ola
Ole Olsen22. april 1875Gilsetugift, bor hos moren og søsknene
Ole Olsen Østhus6. mai 1875Kvilbakken HaugenKari Andersdatter; Ole, Guru-Anna
Ole Olssen Solberg21. desember 1875BjerksethmyrKaren Einarsdatter; Ole, Einar, John, Siri
Ole Olsen Bjerkset21. desember 1875Solberggift, men står uten familie i et annet hus
Ole Olssen30. desember 1875BjerksæthMarit Evensdatter; Even, Inga, Ottar

Her er det lett å stoppe opp. Alle fem er født i Soknedal samme år, så navn, sted og år hjelper ikke lenger. Det som skiller dem, er familien rundt dem: konen, barna og de andre i huset. Les hele listen under «Beboere» før du bestemmer deg, ikke bare raden du klikket på.

Et bedre grep er å søke på konen, hvis du vet hva hun het. Vår Ole var gift med Karen Einarsdatter, og det navnet er mye sjeldnere. Det gir 9 treff i hele landet, og med fødselsåret 1877 får du ett: Karen på Bjerksethmyr, med Ole og fire barn i samme hus. Der var han. De tre andre konene, Marit Evensdatter født 1876, Kari Andersdatter født 1871 og Anna Haldosdatter født 1878, ga også ett treff hver.

Har du hele fødselsdatoen, bruk den. I feltet «Fødselsdato» kan du også skrive år og måned. Ole Olsen i Soknedal med 1875-12 ga 3 treff, og med 1875-12-21 ga det 2. De to er samme mann. Det kommer vi tilbake til. Én ting å passe på: når både dag og måned er 12 eller lavere, får du også med datoen med dag og måned byttet om. 1875-03-05 gir også folk født 3. mai 1875. En dag over 12, som 21. desember, gir bare den datoen.

Får du ingen treff?

Så langt gikk det greit. Men da vi la til fødested, stoppet det opp: Soknedal i feltet «Fødested» ga 0 treff, selv om det er riktig sted. Med Soknedalen ga det 6. Fødested er et strengt felt. Filteret vil ha skrivemåten fra avskriften, altså slik Digitalarkivet har skrevet inn tellingen. På selve skjemaet står det bare «t» for dem som var født i samme herred som de ble talt i, og Digitalarkivet har satt inn «Soknedalen» i stedet. Dagens kommunenavn, Midtre Gauldal, gir også 0.

Det samme skjer med Karen. I 1910-tellingen er hun født i «Linstranden», i 1900 og 1920 i «Leinstranden». Det er samme sted, skrevet på to måter. Søker du på Leinstranden i 1910, eller på Linstranden i 1900 og 1920, får du 0 treff.

Fødselsåret er like strengt. Ole Olsen født 1876 i Soknedal gir 0 treff, for han er født i 1875. Er du usikker på året, søk uten år i stedet for å gjette, eller prøv årene rundt ett og ett.

Variantsøket skal du derimot la stå på. Krysser du av for «Skru av variantsøk», får Ole Olsen, 1875, Soknedal bare 3 treff, og husholdningen på Bjerksethmyr er borte, for der er navnet skrevet «Olssen» med to s-er. Variantsøket finner Olsen, Olssen og Olsøn, men ikke alt. Ole og Ola regnes som to ulike navn, og det samme gjør Siri og Sigrid.

Bruker du heller folketellingssøket hos UiT (åpnes i en ny fane), skriv bare de første bokstavene i etternavnet. De fleste etternavnene i 1910 er lagret forkortet der, som «Olss.». Ole og Olsen ga 1 232 treff i hele landet, mens Ole og Ols ga 9 076. UiT har ikke felt for fødselsår, så begynn helst på Digitalarkivet.

Hvorfor står han to ganger?

Tilbake til de to radene med 21. desember. Den ene, Ole Olsen Bjerkset, ser ut som en tjener hos en annen familie på gården Solberg. Det er ikke familien vi leter etter. Den andre, Ole Olssen Solberg, er husfar på Bjerksethmyr, med kone og fire barn. Likevel er de to radene trolig én og samme mann.

Tellingen skulle ta med alle som var i huset natten mellom 30. november og 1. desember 1910, også gjester. Den som hørte til huset, men var borte, skulle også føres opp. Ole var borte den natten. Derfor står han trolig to ganger: hjemme på Bjerksethmyr og som gjest på gården Solberg.

Soknedalen om vinteren, 1915. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket (åpnes i en ny fane). Allemannseie.
FeltBjerksethmyrSolberg
NavnOle Olssen SolbergOle Olsen Bjerkset
Fødselsdato1875-12-211875-12-21 (fødselsåret ført på senere)
Bostatusf (midlertidig fraværende)mt (midlertidig til stede)
Familiestillinghf (husfar)tj (tjenestetyende)
Sivilstandg (gift)g (gift)
YrkeGaardbruker Jordbruksarbeide, arbeide SkindfælderGaardbruker
Bosted og oppholdsstedAntatt oppholdssted: Gaarden Solberg SoknedalenSedvanlig bosted: Soknedalen

«tj» på Solberg-raden ser ut som en feil. Det står for tjenestetyende, altså tjener, og det passer dårlig på en gift gårdbruker. Forklaringen ligger i skjemaet. En gjest skulle føres opp med to stillinger: først den i huset han var i, så den i sin egen familie. På Solberg er bare den første ført opp. En gift mann med «tj» og utfylt «Sedvanlig bosted» er altså en gjest. Folkene rundt ham på Solberg er Ole Arntsen Solberg, konen Ane Larsdatter og barna deres, en helt annen familie. Åpner du Solberg-raden først, er du i feil husholdning.

Hvordan vet vi at det er samme mann, og ikke enda en navnebror? Det som får bitene til å passe, er at radene peker på hverandre. Hjemme på Bjerksethmyr står han som borte, med «Gaarden Solberg Soknedalen» som antatt oppholdssted. På Solberg står han som midlertidig til stede, med «Soknedalen» som sedvanlig bosted, altså hjemmehørende et annet sted i bygda. Så kommer tallene. Omslaget til huslisten for Bjerksethmyr (arket som ble fylt ut for hvert hus) sier at fem var til stede og seks bosatt. Den ene som mangler, er Ole.

Fødselsdatoen er den samme på begge radene, men den teller minst. På Solberg er den skrevet med blå blyant, og arkivet har en merknad om at fødselsåret ble ført på senere. Støtt deg heller på de to andre tegnene.

Folketelling 1910 for 1649 Soknedal herred, side 428. Nasjonalarkivet (Riksarkivet), Digitalarkivet.
Folketelling 1910 for 1649 Soknedal herred, side 452. Nasjonalarkivet (Riksarkivet), Digitalarkivet.

På originalen er navnet hans på Bjerksethmyr strøket over. Anne Olsdtr., som var borte fra Solberg, har samme strek. Kanskje merker streken dem som var borte, men det er ikke sikkert. Hvorfor han heter Solberg hjemme og Bjerkset på Solberg, forklarer tellingen heller ikke, og det fant vi ikke svar på noe annet sted.

Står en husfar med «f» (borte), så søk på navnet hans uten å velge noe under «Geografi». Da kan du finne ham som «mt» hos noen andre, kanskje med et annet etternavn, slik som her.

Sjøfolk er et eget tilfelle, for alle skipslistene fra 1910 mangler. Hørte en sjømann til en familie som ektefelle, barn eller søsken, skulle han føres opp hos familien som fraværende. Wilhelm Gundersen i Fredrikshald står for eksempel som husfar med «f» og «Sjøen utlandet» som antatt oppholdssted. Skriv sj* i feltet «Antatt oppholdssted» (det ligger under «Vis flere felt»), så får du blant andre dem som var til sjøs.

Den som er lettest å forveksle med Ole på Bjerksethmyr, er Ole Olssen på Bjerksæth, født 30. desember 1875. Søker du på måneden, 1875-12, kommer han som tredje treff, ved siden av de to radene for Ole. På papiret ser han riktig ut: samme gårdsnummer (51), samme skrivemåte (Olssen), og han er også gift gårdbruker med barn. Gården hans, Bjerksæth, har dessuten nesten samme navn som etternavnet på Solberg-raden, «Bjerkset». Vet du bare at du leter etter en Ole født i desember 1875 fra Bjerkset, er det lett å velge ham. Men husholdningen hans er en annen.

Konen hans er Marit Evensdatter, født i Støren, og barna heter Even, Inga og Ottar. Han er «Gaardbruker og Fæhandler», altså gårdbruker og kveghandler.

I huset bor også Even Johnsen, «hm Far», og Ingri Andersdatter, «hm Mor». «hm» betyr husmor, og rollen er regnet ut fra henne, så de er foreldrene til Marit. Even er «Føderaadsmand» (føderådsmann), en tidligere gårdeier som har avtalt med den nye eieren at han skal ha bolig og underhold på gården. Søsteren hans, Guru Johnsdatter, står som «Søster til hm Far». Rollene er ført på samme måte i de andre husene: hos Ole på Aashaugen står moren og to brødre som «hf Mor» og «hf Bror», regnet ut fra husfaren.

Navnebrødrene står også side om side i kirkeboken. Klokkerboken for Soknedal er klokkerens kopi av kirkeboken som presten førte. Der står de som nr. 3 og 4 på samme side, under «Fødte Mandkjøn i 1876». Nr. 4 er Ole fra Bjerksethmyr, født 21. desember 1875, sønn av Ole Olsen og Berte Jonsdatter. Nr. 3 er født 30. desember 1875, sønn av Ole Knudsen og Olava på Bjerkset. Datoen og gården passer med navnebroren på Bjerksæth, så det er trolig ham, men arkivet har ikke koblet dem.

Stemmer det med andre kilder?

Når du har funnet husholdningen, trenger du noe mer som viser at den er riktig. Vi sjekket mot 1900, kirkebøkene og 1920, og alt passer for Ole på Bjerksethmyr:

Anleggsarbeid på Dovrebanen ved Øverøyen på Støren, mellom 1910 og 1920. Ukjent fotograf, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, DigitaltMuseum (åpnes i en ny fane). Allemannseie.

Stol på fødselsdatoen, navnet på konen og navnene på barna. Yrke og etternavn holder ikke alene: Ole er husmann da han gifter seg i 1899, skredder i 1900, gårdbruker i 1910 og jernbanearbeider i 1920, og etternavnet skifter mellom Solberg, Solberghaug, Bjerkset og Bjerksetmyr.

Du kommer til å finne små avvik mellom kildene, og det er normalt. Sønnen Ole er født 12. februar 1900 i 1900- og 1910-tellingene, men 13. februar i 1920. Søker du på Ole i Soknedal med 1900-02-12, får du 1 treff i 1910 og 0 i 1920. Datteren heter Siri i 1910 og Sigrid i kirkeboken og i 1920. Her hjelper det å søke på etternavnet Olsd* og fødselsdatoen hennes, 1910-03-05: da er hun blant treffene i begge tellingene. Digitalarkivet retter ikke slike avvik, for avskriften skal følge kilden. Noter forskjellen og gå videre.

Gården skifter navn fra telling til telling, så her hjelper gårdsnummeret mer enn navnet. Stedet heter Bjerksethmyr i 1910 og Bjerksetmyr i 1920, og søker du på 1920-navnet som etternavn i 1910, får du ingenting. Gårdsnummer 51 og bruksnummer 5 i Soknedal (feltene «Gårdens nummer» og «Brukets nummer») gir derimot hele husholdningen i begge tellingene. I 1900 het stedet Børsæthgjære og var en plass under gårdsnummer 50, så der hjelper ikke nummeret.

På personsiden finner du knappen «HBR» (Historisk befolkningsregister). Den åpner histreg.no, som setter kildene om én person opp i en tabell. Det er en fin snarvei til de andre kildene, men det meste av koblingen er gjort av maskiner. Det sier histreg selv. Hos Ole har histreg delt én mann i to: Solberg-raden er gitt til en annen «Ole Olsen Bjerkset», født 1874, og Oles egen tabell begynner med en gutt i 1875-tellingen som har andre foreldre enn dem i dåpen. Bruk histreg til å finne kildene, og åpne hver av dem selv.

Slik finner du originalsiden for 1910

Vil du se selve huslisten? I 1900 og 1920 har personsiden en lenke rett til den skannede siden. For 1910 virket ikke knappen «Skannet» på noen av personsidene vi åpnet. Det finnes en omvei. Den virket i Soknedal, den eneste kommunen vi prøvde:

  1. Gå til «Kildeinformasjon» nederst på personsiden og klikk på «Vis innholdsside».
  2. Velg «Huslister Tellingskrets» med samme nummer som tellingskretsen på personsiden.
  3. Bostedets nummer (0053 for Bjerksethmyr) er også nummeret på huslisten. Hver husliste tar to bilder: først omslaget, så selve listen.
  4. Sjekk gårdsnavnet og gårdsnummeret på omslaget før du stoler på at det er riktig side.

Og hvem var foreldrene?

Med riktig mann og riktig husholdning er neste steg bakover foreldrene, og dem finner du i dåpen. For Ole er det Ole Olsen og Berte Jonsdatter. I avskriften står morens gård som «Sabbergen», men på originalen ser det ut til å stå «Solberg». Det er vår lesning av håndskriften, så se gjerne selv på den skannede siden.

Gjør det samme i ditt eget søk. Ta med deg fødselsdatoen og navnet på konen, og se etter dåpen i kirkeboken. Hvordan du gjør det, står i guiden om å søke i kirkebøker.

Står du fast, kan du skrive hva du vet til AI-assistenten i Heimkin, slik vi gjorde med Ole: navn, fødselsår, sted og gjerne navnet på ektefellen. Assistenten søker i de samme gratis arkivene på Digitalarkivet: folketellingene fra 1801 til 1920 og kirkebøkene. Den prøver selv skrivemåtene og søketriksene fra denne guiden, og den kan finne barna et ektepar fikk døpt i et sogn, så du får med søsknene. Den bruker Digitalarkivets avskrifter og leser ikke håndskriften. Hver kilde er lenket, så du kan åpne den og se selv. Det er gratis å prøve, og du trenger ikke legge inn kort.

Kjenner du noen som driver med slektsforskning? Send dem artikkelen.

Det koster ingenting å prøve.

Start med navnene du kjenner, og se hva de gamle kildene sier om dem. Du trenger ikke legge inn kort.

Et gammelt bilde fra ca. 1907: en familie står i snøen på en gård ved en hest og en slede, og to menn håndhilser.
Om dette bildet

Kjetil Å. Momrak og broren Olav håndhilser på Momrak i Fyresdal, ca. 1907. Foto: Bendik Taraldlien, Vest-Telemark Museum. Allemannseie.