Slektsforskning: slik finner du slekten din
Den komplette guiden til slektsforskning, enten du er helt ny eller har holdt på lenge. Som eksempel følger vi en ekte slekt tilbake til tidlig 1800-tall.
Av Heimkin · Oppdatert 23. oktober 202630 min lesing

Om dette bildet
Familien Kittilsen på Krokåsen i Svelvik, 10. mai 1906. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum og Nasjonalbiblioteket. Allemannseie.
I denne artikkelen
- Hvor begynner du?
- De første søkene i arkivet
- Et ekte eksempel: Ole fra Sjåstad
- Tre gutter som het Ole
- Vielsen som ga begge bestefedrene
- Kvinnen med fem fornavn
- Tilbake til 1801
- Farens linje, kort fortalt
- Hvilke kilder finnes, og hva er gratis?
- Slik får du et tre som holder
- Når du står fast
- Feil nesten alle gjør
- Hjelp, og hva det koster
- Ditt første steg
Hvert navn du finner, gir deg to nye å lete etter: en mor og en far. Slektsforskning er å følge slekten bakover, ledd for ledd, og å kunne vise med kilder at det stemmer. Du begynner med det du vet og det de eldste i familien husker, og går så til folketellingene og kirkebøkene, som ligger gratis på Digitalarkivet (åpnes i en ny fane).
Digitalarkivet er søkesiden til Nasjonalarkivet (tidligere Arkivverket), og du trenger ikke logge inn. Det meste kan du altså gjøre selv, hjemmefra. Selve søkene lærer du fort. Det som tar tid, er å bli sikker på at du har riktig person, og der går det lettest galt.
Derfor bruker vi én ekte familie som eksempel i guiden. Da ser du hvert steg i virkelige kilder: søkene vi gjorde og treffene vi fikk, også de som var feil. Vi følger slekten fra en gutt født i 1900 tilbake til folketellingen 1801. Underveis møter du det som gjør slektsforskning både morsomt og lumskt: en kvinne som står under minst fem fornavn, og to «døtre» som egentlig var mannens stedøtre.
Er du helt ny, er det bare å begynne øverst. Har du holdt på en stund og står fast, kan du hoppe rett til «Når du står fast».
Hvor begynner du?
Du begynner med deg selv, og så går du bakover. Finn fram et ark og skriv ned foreldrene, søsknene og besteforeldrene dine, med fødselsår, steder og yrker så langt du vet. Listen blir fort full av hull, og det er litt av poenget: hullene viser deg hva du skal lete etter.
Så er det de eldste i familien. Snakk med dem, og gjør det snart. Arkivene står der om ti år også, men det de eldste husker, kan bli borte. Sett av god tid, og la praten gå dit den vil. Historiene rundt navnene er vel så gode som årstallene.
Ta fram gamle fotoalbum og spør hvem som er på bildene. Spør om hvorfor, ikke bare om hva og hvor: Hvorfor flyttet de? Hvorfor fikk hun det navnet? Ta gjerne opp samtalen på telefonen, så slipper du å notere mens dere prater. Trenger du flere ideer, har Slekt og Data, en forening for slektsforskere med rundt 11 000 medlemmer, en liste med 50 spørsmål du kan stille slektningene dine (åpnes i en ny fane).
Spør også om noen i familien har forsket på slekten før. Da slipper du kanskje å begynne helt fra null. Det kan også finnes en slektsbok eller en bygdebok som nevner gården. Let i skuffer og på loftet etter brev, dagbøker og gamle attester. Og skriv navn og årstall bak på bildene, mens noen ennå vet hvem som er hvem.
Skriv ned hvor du fant hver opplysning, fra første dag. Det gjelder også det mor forteller: «Mor, i en samtale» er en kilde, så lenge den står skrevet. Og ta én ting om gangen: én linje bakover, eller én person du vil vite mer om. Prøver du alt samtidig, går det fort i surr.
De første søkene i arkivet
Når listen er på plass, går du til arkivet. Til en folketelling trenger du minst et navn. Til en kirkebok trenger du også sted og år. Begynn derfor med en slektning som er født før 1920. Du bør også vite omtrent hvor familien bodde.
Gå først til den nyeste tellingen personen kan være med i. For de fleste er det tellingen fra 1920, som har vært åpen siden 1. desember 2020. Flere hjelpesider sier fortsatt at 1910 er den siste, så ikke la deg lure.
Neste telling bakover er 1910. Der står full fødselsdato på alle, også på voksne, akkurat som i 1920. Det er gull verdt når flere har samme navn. Hvordan du søker i den, står i guiden om folketellingen 1910.
Fra tellingen går du videre til kirkeboken. Med fødselsdatoen og stedet finner du dåpen, og i dåpen står foreldrene. Så finner du vielsen deres, og deretter deres egen dåp. Hvordan du finner dåpen, viser vi i guiden om å søke i kirkebøker.
Ta én generasjon om gangen, og vær sikker på hvert ledd før du går videre, selv om det er fristende å skynde seg. Barna ble ofte oppkalt etter besteforeldrene, så de samme navnene kommer igjen i hver generasjon. En mann med riktig navn på gården hundre år før er ikke nødvendigvis i slekt med deg.
Et ekte eksempel: Ole fra Sjåstad
Vi valgte en helt vanlig mann fra Sunnmøre: Ole Samuelsen, født i 1900 på gården Sjåstad i Hjørundfjord. Et navn, et år og en gård er gjerne det du vet om en oldefar, så kanskje står du omtrent der vi startet. Herfra fulgte vi morens slekt tilbake til 1801, og farens slekt i kortere form. Alle tallene er fra søk vi gjorde i oktober 2026. Søk gjerne i arkivet selv mens du leser.
Vi begynte i folketellingen 1910, med navnet og fødselsåret:
Treffet (åpnes i en ny fane) er gutten på Sjåstad, født 19. juni 1900, med hele husholdningen. Faren, Samuel Knutsen, er født i 1871 i «Horningedal». Moren, Karoline Olsdatter, er født i 1858. Ole har to brødre og to eldre jenter i huset. Der bor også bestemoren, Brit Knutsdatter, født 1828.
Allerede her ligger det to spor. Ole heter Samuelsen fordi faren het Samuel. Jentene, Berte og Oluffa, står som døtre, men de heter Jensdatter. Da hadde de en far som het Jens. Det kommer vi tilbake til.
Tre gutter som het Ole
Neste steg var dåpen. Der har barnet ikke noe etternavn, så «Ole Samuelsen» ga ingenting. Vi søkte på fornavnet i Hjørundfjord, med rollen «barn» (den som ble døpt):
Tre gutter som het Ole, ble døpt i Hjørundfjord i 1900. To av dem er født i oktober og november. Den tredje er Ole Peder (åpnes i en ny fane), født 19. juni og døpt 15. juli, sønn av Samuel Knudsen og Berte Karoline Olsdatter på Sjåstad.
Hvorfor 3 og 6? Hjørundfjord har to kirkebøker for disse årene: prestens ministerialbok og klokkerens kopi, klokkerboken. Hver dåp står i begge, men klokkerboken mangler fødselsåret. Et søk på fødselsår finner derfor bare den ene boken. Søk heller på dåpsåret i feltet «År».
I 1900-tellingen ga «Ole Samuelsen» født 1900 to treff. Det ene var vår Ole. Det andre var en Ole Samuelsen født 9. juli 1900 (åpnes i en ny fane) på Lillestøl i Hornindal, sønn av Samuel Karolussen Lillestøl. Han er lett å ta feil av, for faren til vår Ole kom også fra Hornindal. Men datoen, faren og gården er andre. Det holder at én av dem ikke passer.
Vielsen som ga begge bestefedrene
Den eldste broren, Jens, er født i mars 1893, så foreldrene giftet seg trolig året før. Et søk på Samuel i vielsene for Hjørundfjord i 1892 ga 2 treff, den samme vielsen i begge bøkene. Berte ga 6, blant dem en annen enke, Berte Olsdatter fra Finnæs. Hun giftet seg 29. mai, med en annen mann enn Samuel.
Vielsen 26. juni 1892 (åpnes i en ny fane) er den beste enkeltkilden i hele eksemplet. Slik står den på bildet av siden:
| Opplysning | Står i boken | Hva det betyr |
|---|---|---|
| Brudgommen | Samuel Mathias Knudsen, gbr. Skjåstad, Heggen (Hornindal), 1871 | Faren til Ole, gårdbruker, født på Heggen i Hornindal |
| Bruden | Berte Karoline Olsd., Skjåstad | Moren til Ole |
| Hvilket gifte | 2 | Hun hadde vært gift før |
| Fedrene | Kårm. Knud Nilsen Heggen, Gbr. Ole Andr. E. Skjåstad | Begge bestefedrene til Ole |
| Forrige ekteskap | Skifteattest af 20/6 92 | Boet etter den første mannen var gjort opp |
Skifteattesten er datert seks dager før bryllupet. Bruden var 33 år, brudgommen 20. Faren hans var kårmann, altså en gårdbruker som hadde trukket seg tilbake.
I denne boken står fedrene og forloverne på høyre side av oppslaget, og der skrev presten om et tidligere ekteskap og om boet var skiftet. Les derfor hele oppslaget, ikke bare navnene til venstre. Med ett søk hadde vi begge bestefedrene: Knud Nilsen på Heggen og Ole Andreas Endresen på Sjåstad.
Kvinnen med fem fornavn
Nå visste vi hvem faren til Karoline var. Vi søkte etter dåpen hennes i 1858, med rollen «barn». «Berte» ga 0 treff. «Karoline» ga 3, og ett av dem var Birte Karoline (åpnes i en ny fane), født 19. august og døpt 19. september 1858. Foreldrene er Ole Andreas Endresen og Brit Knudsdatter på Sjåstad. I 1910-tellingen er hun født 23. august. Slike små avvik er vanlige.
Gjennom livet står hun under minst fem fornavn:
- Birte Karoline i dåpen i 1858 og i den første vielsen
- Berthe i folketellingen 1865
- Bertha Karoline i 1875, da med fødselsåret 1855
- Karoline i tellingene 1891, 1900 og 1910
- Berte Karoline i den andre vielsen og i barnas dåp
Søker du på navnet fra 1910, mister du henne i de eldre kildene:
Stjernen står for resten av ordet, så Bert* tar med Berte, Berthe og Bertha. Det beste grepet er likevel å søke på familien, ikke på kvinnen. I 1865 fant vi husholdningen til faren (åpnes i en ny fane) på Sjåstad, med «Berthe Olsdatter 8, deres Datter» og «Endre Nilssen 66, hans Fader». Berthe står med 8 år, men var 7. I 1865 står alderen folk ville ha ved neste fødselsdag, og det stemte for alle fire vi sjekket i huset. Trekk fra ett år.
Før hun giftet seg med Samuel, var hun gift med en annen. I 1891-tellingen (åpnes i en ny fane) er hun enke og står øverst i husholdningen, med døtrene Berte og Oluffa og moren Brit. Døtrenes dåp gir faren deres: Jens Peter Thorstensen, som hun giftet seg med i 1885, og som døde i 1889. Leter du etter henne hos Samuel, finner du henne ikke før 1892. Og de to «døtrene» i 1910 var stedøtrene hans.
Tilbake til 1801
Nå hadde vi morfaren, Ole Andreas Endresen. «Ole» døpt i 1831 ga 3 treff, og ett av dem var Ole Andreas (åpnes i en ny fane), født 4. mars 1831. I kolonnen for ekte eller uekte står «uægte født», altså at foreldrene ikke var gift. Faren er Endre Nilsen, «Ungkarl» på Bierke (Bjerke), og moren Brith Jonsdtr., «Pigen» på Skylstad. Ordene ungkar og pike foran navnene til foreldrene er et tydelig tegn på det samme. Gutten fikk farsnavnet og het Endresen hele livet.
Endre Nilsen var 66 i 1865, altså født rundt 1800. «Endre» døpt i 1800 ga 1 treff: Endre (åpnes i en ny fane), døpt 20. juli 1800, sønn av Niels Erichsen og Marthe Hansdatter på Bierke. I begravelsen hans (åpnes i en ny fane) fra 1874 er han 74 år, men i avskriften, teksten som søket bygger på, er fødselsåret blitt 1810. Søker du i begravelsene med fødselsåret 1800, får du 0 treff.
I 1801 er stedsnavnet en felle. Hjørundfjord er skrevet «Jørring Fiord», så dagens navn gir ingenting:
Bruk boksene under «Geografi» i de gamle tellingene, ikke stedsfeltet. «Endre Nielsen» ga 30 treff i hele landet, og 1 med Hjørundfjord krysset av. Han står på gården Bierche (åpnes i en ny fane), ett år gammel:
| I tellingen | Alder | Stilling |
|---|---|---|
| Niels Erichsen | 38 | Huusbonde, «Bonde og gaardbeboer» |
| Marthe Hansdatter | 35 | hans kone |
| Britt, Erich, Hans, Guri og Endre | 11, 9, 5, 4 og 1 | deres børn |
| Mette Jonsdatter | 40 | Tjenestepige |
| Erich Nielsen | 66 | «Huusbondens fader», «Enkemand efter 3die ægteskab» |
Er det riktig Endre? Dåpen har de samme foreldrene på den samme gården. Av de ni som het Endre i Hjørundfjord i 1801, er han dessuten den eneste med riktig alder. Dåp med en far som heter Nil* på Bierke ga 13 treff, og sju av dem er barna til Niels Erichsen fra 1790 til 1800. Med variantsøket på fikk vi både Nils, Niels og Nilsen.
Én kilde er uenig: i vielsen fra 1788 heter brudgommen «Erich Nilsen», med navnene i omvendt rekkefølge. Alle de andre kildene sier Niels Erichsen, så her lar vi flertallet avgjøre.
Der sporet stopper
Niels Erichsen var 38 i 1801, så han var født rundt 1762. I dåpene for Hjørundfjord fra 1761 til 1763 står fem gutter som het Nils, men ingen med en far som het Erik på Bierke. Det første barnet til en Erik Nilsen på Bierke ble døpt i 1764. Erich kom trolig til gården fra et annet sted, eller så er dåpen ikke skrevet av. Og søket på Nils finner ikke «Niels», så søk med Ni*.
Neste steg er å bla i bildene av kirkeboken fra 1733 til 1764 og se på gårdene rundt. Søk også i skifteregisteret for Sunnmøre, som går fra 1690 til 1886. En bygdebok for gården kan også hjelpe. Skriv ned hva du har søkt i, så slipper du å gjøre det samme om et år.
Farens linje, kort fortalt
Samuel kom fra Heggen i Hornindal, i et annet fylke. Her er det fødestedet som stopper søket:
I 1910 står fødestedet som «Horningedal». En stjerne på slutten tar både Hornindal og Horningedal. En stjerne først virker ikke.
«Samuel» døpt i Hornindal i 1871 ga 3 treff: Samuel Mathias (åpnes i en ny fane), døpt 24. september, og to som het Samuel Nikolai, med andre foreldre. Foreldrene er Knud Nilssen og Johanne Ingeborg Kristine Monsdatter på Heggen. Fødselsdatoen, 4. september, er den samme som i 1910. Men i avskriften står datoen i feltet for alder, så et søk på datoen vil ikke finne ham.
I 1865 hørte Hornindal til Eid prestegjeld. Søker du etter bestefaren, Knud Nilssen født 1826, med fødestedet Hornindal, får du 0 treff. Med Eid* får du 1. Knud ble døpt i 1826, sønn av Niels Pedersen på Heggen. Niels står i 1801-tellingen, 20 år, hos faren Peder Nielsen på Heggen, så begge linjene når 1801.
Det som knyttet Samuel til Heggen, var trolig søsknene. I 1900 bor to tjenestefolk fra Heggen hos ham: Anne Knutsdatter, født 1875, som står som Knuds datter i 1875-tellingen, og Johan Knutsen, født 1880, trolig en bror. I vielsen var Nils K. fra Heggen forlover, og to av fadderne til Ole kom fra Heggen. Ett og ett beviser de lite, men alle peker mot samme familie.
Hvilke kilder finnes, og hva er gratis?
Først det gode: alt i tabellen er gratis. Mange bygdebøker kan du riktignok bare lese fra Norge. Det som skiller kildene, er om noen har skrevet dem av. Da kan du søke på navn. Hvis ikke, må du bla i bildene av sidene og lese selv.
| Kilde | Årene | Søk på navn? | Hvor |
|---|---|---|---|
| Folketellinger | 1801, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910, 1920 | Ja, 1891 har hull | Digitalarkivet |
| Kirkebøker | de fleste fra rundt 1700 | Delvis, nesten alt er skannet | Digitalarkivet |
| «Døde 1951-2017» | 1951-2017 | Ja | Digitalarkivet |
| Utvandrerprotokoller | 1867-1965 | Ja | Digitalarkivet |
| Skifter (oppgjør etter en som døde) | fra 1650-årene | Stort sett bare bilder | Digitalarkivet |
| Pantebøker og tingbøker (eiendom og rettssaker) | 1600-tallet til 1900-tallet | Stort sett bare bilder | Digitalarkivet |
| Matrikkelen (listen over gårdene) | 1838 og 1886 | Ja | rhd.uit.no |
| Bygdebøker | 1900-tallet og senere | Fulltekst | nb.no og bibliotek |
| Aviser | 1800-tallet og senere | Fulltekst | nb.no |
| histreg.no | mest før 1923 | Ja | histreg.no |
Søket i kirkebøkene er tynt i de eldste årene. Et søk på alle døpte barn ga 1 705 treff i 1700 og 7 619 i 1750. Fra rundt 1775 stopper trefftelleren på 10 000 i året, det høyeste den viser. Finner du ikke en dåp fra 1700-tallet, er den delen av boken kanskje ikke skrevet av. Bruk 1865 og 1801 som veiskilt. 1865 er den første tellingen med fødested. 1801 er den første med navnet på alle, også kvinnene.
Hva er nytt?
Arkivet har hett Nasjonalarkivet siden 1. januar 2026. Eldre guider sier Arkivverket eller Riksarkivet, men søkesiden heter fortsatt Digitalarkivet. Kirkebøkene fikk en ny visning i desember 2025, og de gamle faste lenkene virker fortsatt. «Døde 1951-2017» går nå helt til 2017, og utvandrerprotokollene går fram til 1965.
Arkivet har også begynt å la maskiner lese håndskrift, men bare i noen kilder. Amerikabrevene fra 1838 til 1914 kan du nå søke i som tekst, og ifølge Slekt og Data også en skifteprotokoll fra Etne. Så vidt vi ser, er kirkebøkene ikke med ennå. Arkivet skriver selv at teksten kan ha feil. Søket heter «Maskinleste dokumenter».
Hva er stengt, og hvorfor?
Folketellingene er stengt i 100 år, så tellingen fra 1930 blir åpen i 2030. For bildene av kirkebøkene er dåp åpen til og med 1929 og vielser til og med 1949. Begravelser blir åpne etter 80 år, konfirmasjoner etter 86.
Grunnen er taushetsplikten. Derfor holder arkivet ofte en hel side stengt helt til alle som står på den, med sikkerhet er minst 100 år gamle. Stengt betyr likevel ikke hemmelig: du kan be Nasjonalarkivet om opplysningene.
For slekt som døde de siste hundre årene, har du «Døde 1951-2017», dødsannonser i avisene, gravsteinene og slektningene selv. Skatteetaten, som fører Folkeregisteret, kan gi deg enkelte opplysninger om en navngitt person, som dødsdatoen, men ikke foreldre, ektefelle eller barn.
Slekt i USA, Sverige eller Danmark
Det amerikanske riksarkivet har folketellingene fra 1790 til 1950 (åpnes i en ny fane). Passasjerlistene fra Ellis Island kan du søke i hos Statue of Liberty-Ellis Island Foundation (åpnes i en ny fane), og FamilySearch er en gratis vei til mange amerikanske kilder. I Sverige er Riksarkivets digitale materiale gratis i Digitala forskarsalen (åpnes i en ny fane), og der er folketellingen 1930 allerede søkbar. I Danmark driver Rigsarkivet en database med folketellinger (åpnes i en ny fane) fra 1787 og lister over utvandrede.
Slik får du et tre som holder
Et tre holder når du kan vise hvor hver opplysning kommer fra. Vanene under kan virke pirkete i starten. Men de er mye lettere å ta fra første søk enn å rette opp i et stort tre senere.
Skriv kilden med en gang
Hver gang du finner noe, skriv ned hvor: kilden slik arkivet skriver den, side og nummer, postens faste ID og om du leste bildet. Bruk «Permanent bildelenke» fra kildeinformasjonen, ikke adressen i nettleseren, for adressene endres når Digitalarkivet bygges om. En kildehenvisning kan se slik ut:
Les bildet, ikke bare avskriften
Avskriften hjelper deg å finne kilden. Kilden er selve siden i boken. Feilene vi møtte hos Samuel og Endre, lå i avskriften. I noen bøker er fadderne ikke skrevet av i det hele tatt. Trykk på «Skannet» og les linjen selv.
Hvem så det selv?
Presten var til stede i dåpen, så dåpsdatoen visste han selv. Fødselsdatoen fikk han høre av andre, og alderen i en folketelling er det familien sa. En historie i familien er også en kilde, og den må testes som alt annet.
Oles bror Knut er født 15. januar 1898 ifølge kirkeboken, og døpt 19. januar. I 1910-tellingen er han født 22. januar, altså etter dåpen. Den datoen kan ikke stemme. Når tellingen og kirkeboken er uenige om en dato, stoler du som regel mest på kirkeboken.
To kilder som ikke bygger på hverandre
Slekt og Data har en god regel: prøv å finne to uavhengige kilder til hver opplysning du bygger på. Klokkerboken er i utgangspunktet en kopi av ministerialboken, så Oles dåp i begge bøkene teller nesten som én kilde. Tellingene fra 1900 og 1910, som begge sier 19. juni, er to andre.
Se på hele familien og naboene
Når et ledd er svakt, se bredere. Søsken, faddere, forlovere og de andre på gården er ofte slekt eller naboer, slik folkene fra Heggen var for Samuel.
Skriv ned det du ikke fant
Skriv ned søk uten treff også: datoen, kilden, årene, skrivemåten og feltene du fylte ut. Null treff betyr ikke at personen ikke finnes. Boken kan være brent eller ikke skrevet av, eller navnet stavet annerledes. Finner du ikke en dåp der du venter den, se på slutten av året. Der førte presten ofte inn barn han hadde glemt. Og gjetter du, så skriv «trolig», og hvorfor.
Hvilket program skal du bruke?
Det finnes gratis programmer for slektstreet, og Slekt og Data anbefaler ingen bestemte. Se etter tre ting: plass til en kilde på hver opplysning, en kopi på din egen maskin, og eksport til en GEDCOM-fil, formatet du flytter et tre med. Prøv å flytte treet mens du har 20 personer, ikke 2 000.
Et tre på nettet som alle kan se, sprer feil fort. Spør levende slektninger før de havner på en åpen side. Personvernreglene gjelder for levende, også når du legger opplysninger om dem åpent ut. For døde gjelder de bare når opplysningen også sier noe om levende slektninger, som en arvelig sykdom.
Når du står fast
Står du fast, er du i godt selskap. De fleste kjører seg fast på de samme stedene: en kvinne som forsvinner, en mann som flytter, to med samme navn, og 1801. Da hjelper det å se på andre kilder enn tellingene og dåpen.
Skifter
Skiftet etter en som døde, nevner alle arvingene samlet, også barn som hadde flyttet langt bort. De eldste som er bevart, er fra midt på 1650-tallet. De fleste er bare skannet: av over 10 000 skiftekilder på Digitalarkivet kan du søke i 286. Noen distrikter har egne registre, som skifteregisteret for Sunnmøre. I vårt eksempel pekte vielsen fra 1892 rett mot et skifte, etter Karolines første mann.
Døde 1951-2017
Lurer du på om en slektning er død, og når? Registeret «Døde 1951-2017» har navn, fødselsdato, dødsdato, alder og kommune, men ikke dødsårsak. Søker du i personsøket som går i alle de søkbare kildene samtidig, forsvinner registeret hvis du krysser av for et sted:
Det første av de 59 treffene er Samuel, født 4. september 1871. Gårdsnavnet var blitt etternavnet hans. Vil du snevre inn, søk heller direkte i registeret (åpnes i en ny fane), med fornavnet, fødselsåret og fødselsdatoen.
Utvandrere
En som forsvinner fra kirkeboken, kan ha reist. Kirkebøkenes lister over utflyttede skriver ofte hvor de dro, for eksempel «Amerika». Fra 1867 førte politiet utvandrerprotokoller med navn, alder, hjemsted og mål for reisen, og de er søkbare på Digitalarkivet (åpnes i en ny fane). En protokoll viser en reise, ikke alltid en utvandring. I Amerika skiftet mange navn, ofte til en engelsk form av gårdsnavnet.
Bygdebøker og gamle aviser
En bygdebok kan spare deg for mye leting, med ferdige familier for hver gård. Men den bygger på andres arbeid, navnene er ofte gjort like, og forfatteren kan ta feil. Bruk den til å finne gården og familien, og sjekk så hver opplysning i kirkeboken. Er året fra bygdeboken, let to år til hver side.
Mange bygdebøker kan du lese på nb.no (åpnes i en ny fane), men de fleste bare fra en norsk IP-adresse. Aviser som er mer enn 90 år gamle, kan alle lese der, med dødsannonser og lokale nyheter. Trefflisten viser ikke lenger teksten rundt ordet, så åpne siden før du stoler på treffet.
Variantsøket og histreg
Variantsøket tar med andre skrivemåter av navnet, og det skal som regel stå på. Knudsen finner Samuel som «Knutsen» i 1910, men med variantsøket av får du 0. Får du 0 treff med variantsøket på, er det gjerne et annet felt som stopper søket.
Knappen «HBR» på personsiden åpner histreg.no, som samler kildene om én person i en tabell. Rundt ni av ti koblinger der er laget av maskiner, og hos Endre Nilsen mangler begravelsen. Bruk histreg til å finne kildene, og åpne hver av dem selv.
Feil nesten alle gjør
Disse feilene er lette å gjøre, også når du har holdt på en stund. Noen gir deg feil folk i treet. Andre gjør at du ikke finner folk som faktisk står der.
Kopiere et slektstre fra nettet
Et ferdig tre fra nettet er et tips, ikke et bevis. Et kjent eksempel er slektstavlen for slekten Bratt fra 1972, som gikk tilbake til norske og svenske konger i middelalderen. Slektsforskeren Tore Vigerust viste senere at flere av personene var oppdiktet. Likevel ble den gjentatt i mange år. Finn derfor hver person i kildene selv. Mangler et ledd en kilde, er det en gjetning.
Stole på «mor» og «far» i tellingen
I 1865 og 1875 står Ragnhilde Andersdatter som «hans Moder» hos brødrene Peder og Knud på Heggen. Men i dåpen til begge brødrene heter moren Anna eller Ane Knudsdatter. Faren giftet seg med Ragnhilde som enkemann i 1831, så hun var stemoren deres. Sjekk derfor hver mor og far i barnets egen dåp.
Lete etter kvinnen under mannens navn
Fram til navneskikken endret seg, fra rundt 1860 til 1920, beholdt kvinnene som regel farsnavnet sitt hele livet. Karoline heter Olsdatter i alle kildene, gift med Jens Peter og med Samuel. Søk heller med farens fornavn og -datter, og finn vielsen. Den står som regel i brudens hjemsogn.
Søke med dagens stedsnavn
Stedet står slik det ble skrevet den gangen. Hans Larsen, sjømann, født 1840 i Larvik, står i 1865-tellingen med fødestedet «Laurvig». Med Larvik får du 0 treff, med Laurvig 1. Start med få felt, og legg til ett om gangen mens du ser at tallet faller. Det er Digitalarkivets eget råd.
Blande dåp og fødsel
Ole ble født 19. juni og døpt 15. juli, 26 dager senere. I en kirkebok fra Vestre Slidre finner du to gutter som var 42 og 86 dager gamle da de ble døpt i 1863. Før 1812 står fødselsdatoen sjelden i boken. Skriv opp begge datoene, og merk dem født og døpt.
Hjelp, og hva det koster
Det meste av slektsforskningen kan du gjøre gratis. Du betaler bare hvis du vil ha et kurs, en DNA-test eller noen som gjør jobben for deg. Begynn gjerne gratis, og betal først når du vet hva du står fast på. Prisene under fant vi på tilbydernes egne sider 23. oktober 2026.
| Hjelp | Hva det koster | Passer når | Passer dårlig når |
|---|---|---|---|
| Digitalarkivet på egen hånd | 0 kr | Du vil lære og har tid | Vanskelig håndskrift |
| Slektshjelp fra frivillige | 0 kr, åpent for alle | Du står fast på én person | Du vil at noen gjør jobben |
| Nasjonalarkivet: forum og lesesal | 0 kr | Du lurer på hvor noe finnes | Du vil ha en person slått opp |
| Kurs | 0 til rundt 800 kr | Du vil ha en ordnet start | Det er ingen kurs nær deg |
| DNA-test | rundt 270 til 990 kr | Du leter etter levende slekt | Du vil ha navn langt bak i tid |
| AI-chat | gratis versjoner finnes | Håndskrift, sammendrag og kilder som er uenige | Du ikke kan sjekke originalen |
| Betalt slektsforsker | 500 til 1 500 kr i timen med mva | En avgrenset jobb med rapport | Et åpent problem uten timetak |
| Heimkin | første forskning gratis, så fra 249 kr i måneden | Du vil ha søkene gjort på ett sted, med alle kilder lenket | Svaret bare finnes på papir |
Gratis hjelp fra frivillige og arkivet
Slekt og Data holder slektsverksteder på bibliotek, i arkiver og i kulturhus. Hjelpen er gratis og åpen for alle, og du finner den i kalenderen til Slekt og Data (åpnes i en ny fane). Ta med det du vet, helst tilbake til før 1930-årene. Er det mange som venter, får du gjerne en halvtime, så kom med ett spørsmål: én person, ett sted og ett hull. For Ole kunne det vært: «Hvem var foreldrene til Niels Erichsen på Bjerke i Hjørundfjord, født rundt 1762?»
Nasjonalarkivet har lesesaler som er åpne for alle, og Slekt og Data har slektshjelp i flere av dem. Arkivet slår ikke opp personer for deg. I forumet «Spør Nasjonalarkivet» svarer de på hvor du finner noe, og i «Hjelp til skrifttyding» hjelper brukerne hverandre med ord de ikke får lest. Begge ligger på forum.nasjonalarkivet.no (åpnes i en ny fane).
Medlemskap i Slekt og Data koster 650 kr i året, og i Norsk Slektshistorisk Forening 490 kr. Lokallagene i Slekt og Data og historielagene holder kurs, noen gratis og andre for opptil rundt 800 kr.
Hva kan en DNA-test fortelle?
Den vanlige testen gir deg en liste over levende folk som deler DNA med deg, og et forslag til hvor nært i slekt dere er. Den er god til å finne fettere og tremenninger, og til å sjekke at papirtreet stemmer. Navn på forfedre gir den ikke, og Slekt og Data skriver at det blir veldig usikkert etter fem til seks generasjoner. Firmenninger kan dele så lite at testen ikke finner dem, så et treff som mangler, beviser ingenting. Kartet over hvor du stammer fra, er et grovt anslag.
DNA viser biologien, mens kirkeboken viser hvem som var gift med moren, så de to trærne kan være ulike. Bruk et treff til å finne en gren å lete i, og bevis leddet i kildene.
Tenk på personvernet før du sender prøven. Testen sier noe om slektningene dine også, og hos noen selgere er treffene synlige for andre fra start, så sjekk innstillingene.
Listeprisene vi så, var 990 kr og 79 dollar (rundt 740 kr), med tilbud ned mot 270 kr.
Kan AI hjelpe deg?
Ja, og den har blitt god. ChatGPT, Gemini og Claude er gode hjelpere når du skal lese mange kilder, tyde gammelt språk og gammel håndskrift, eller finne ut av opplysninger som ikke stemmer. De lager sammendrag, og de kan skrive gammelt lovspråk om til vanlig norsk. Gir du dem teksten eller lar dem søke, finner de på langt mindre enn for et par år siden.
Håndskrift er et godt eksempel. I en uavhengig test i november 2025 leste Gemini 3 Pro 50 engelske dokumenter fra 1700- og 1800-tallet. Den bommet på under 2 av 100 tegn, og den fant ikke på noe. Vi har ikke funnet en slik test på norske kirkebøker. Men Slekt og Data skriver at Gemini trolig er den beste til å tyde vanskelig håndskrift, også gotisk, og at ChatGPT er god, men ikke best.
AI er også god til å finne det som ikke stemmer. I Slekt og Datas medlemsblad 1/2026 fikk NotebookLM, en AI-tjeneste fra Google, lese en slektsbok fra 1966 på 82 sider. Den fant en mann som var født «1864» ett sted i boken og «10. juli 1874» et annet sted, og den laget en tidslinje av hele boken.
Slik bruker du den godt:
- Gi den teksten fra kilden eller et bilde av siden. Spør du om noe den må huske selv, kan den fortsatt gjette, for eksempel på en dato eller en kilde.
- Be den skrive nøyaktig det som står, med den gamle stavemåten, og merke det den ikke kan lese.
- Sjekk navn, datoer og tall mot originalen. I det samme bladet leste en versjon av Gemini «300 spd» som «3000» på en side fra en pantebok.
- Hold det den gjetter, atskilt fra det kilden faktisk sier.
- La gjerne flere modeller lese den samme siden, og se bare på stedene der de er uenige. I en test med håndskrift i mai 2026 var det rundt 4 prosent av teksten, og der lå rundt tre av fire av feilene.
Det er samme regel som for en bygdebok eller et tre på nettet: det treet ditt hviler på, sjekker du mot originalen. Det gjelder særlig hvem foreldrene er, og datoene som knytter ett ledd til det neste.
Nasjonalarkivet har sin egen AI-hjelp på nasjonalarkivet.no (åpnes i en ny fane), under «Få hjelp av kunstig intelligens». Den slår ikke opp personer. Spør den om type kilde, tidsrom og kommune, så viser den deg hvilket søk du bør bruke.
Hva koster en betalt slektsforsker?
Dette fant vi på tilbydernes egne sider:
- 500 kr i timen pluss mva (625 kr med mva), minst 3 timer
- 550 kr i timen pluss mva (rundt 690 kr med mva), som regel minst 10 timer, ned til 400 kr pluss mva (500 kr med mva) ved 30 timer
- 5 timer for 7 500 kr med mva, altså 1 500 kr i timen
- faste pakker på 25 000 og 45 000 kr med mva, uten oppgitt antall timer
Se om prisen er med eller uten mva, og be om en rapport med kildene og en GEDCOM-fil. Norsk Slektshistorisk Forening tar ikke oppdrag, men har en liste over medlemmer som gjør det (åpnes i en ny fane).
Hva ville Oles linje ha kostet? Ingen oppgir timer for én linje. Den minste jobben de tre første tar, koster 1 875, 6 875 og 7 500 kr med mva. Den første på listen skriver at en anetavle på minst fem generasjoner vanligvis tar 20 til 25 timer. En slik anetavle viser alle forfedrene dine fem generasjoner bakover, ikke bare én linje. Med 625 kr i timen blir det 12 500 til 15 600 kr med mva. En slektsforsker passer best når du trenger noen som leser vanskelig håndskrift fra 1700-tallet, eller som leter i bøker som ikke ligger på nett.
Heimkin
Heimkin er vår egen AI-assistent, laget for slektsforskning. Den gjør mye av det denne guiden har vist deg, samlet på ett sted.
På Digitalarkivet søker den selv i folketellingene fra 1801 til 1920, kirkebøkene, utvandrerprotokollene og skiftene som er skrevet av. Den søker også i histreg.no og i gamle aviser og bøker hos Nasjonalbiblioteket. Den prøver de andre skrivemåtene og søketriksene du har lest om. Sidene i gamle aviser og bøker leser den med egne øyne, og den ser på bilder du laster opp.
Hver kilde den bruker, er lenket. Den holder folk med samme navn fra hverandre, og et kopiert tre teller ikke som bevis. Når kildene er uenige, prøver den selv å avgjøre saken med familie, datoer og steder fra andre kilder. Går det ikke, sier den rett ut hva som er uavklart.
Vi prøvde den på Ole fra eksemplet, med bare fødselsåret, sognet og foreldrenes fornavn. Den leste 45 kilder og la 9 personer inn i treet, og hver endring kan du angre:
I kirkebøkene og folketellingene bruker den Digitalarkivets avskrifter og lenker til siden, så du kan lese håndskriften selv. Står svaret i en bok som bare finnes på papir, må du til biblioteket eller slektningen som har den.
Du trenger ikke Heimkin. Med denne guiden kan du gjøre søkene selv, gratis, og ChatGPT, Gemini eller Claude kan hjelpe deg å lese og forstå det du finner.
Den første forskningen er gratis og krever ikke kort, så du kan la den prøve seg på din egen familie først. Etterpå koster Heimkin fra 249 kr i måneden, og slektstreet beholder du gratis, også om du slutter å betale.
Ditt første steg
Det første steget kan du ta i kveld. Skriv ned de fire besteforeldrene dine, med fødselsår og sted så langt du vet. Ring så den eldste i familien, eller stikk innom på kaffe, og spør om det som mangler. Det er en fin grunn til en prat, og ofte får du en god historie eller to på kjøpet. Ta deretter den eldste av besteforeldrene som er født før 1920, og søk på navnet og fødselsåret i folketellingen 1920. Finner du husholdningen, har du det første leddet. Lykke til med letingen.
Kjenner du noen som driver med slektsforskning? Send dem artikkelen.
